Bokmålsordboka
anatem, anatema
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et anatem | anatemet | anatemanatemer | anatemaanatemene |
| et anatema | anatemaet | anatemaanatemaer | anatemaene |
Uttale
anateˊm; anateˊmaOpphav
fra gresk ‘det som er stilt opp (til gudene)'Betydning og bruk
- tabubelagt emne
Eksempel
- det forlorne barnet var anatema i familien